Noe høyere lakselusnivå og dårligere velferd

Oppdretterne greier i stor grad å holde lusenivået under maksimumsgrensen med de nye metodene, men baksiden er at mange fisk dør eller blir skadet av gjentatte og belastende behandlinger. Antall mekaniske behandlinger mot lakselus er femdoblet siden i fjor, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Lakselusnivået i oppdrettsanleggene på landsbasis var i sommer og tidlig høst noe over nivået på samme tid i fjor. Imidlertid varierer lakselusnivået fra fylke til fylke og mellom ulike områder i hvert fylke. De største forskjellene fra i fjor på samme tid er at nivåene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal i år er langt lavere, mens nivået i enkelte områder i Sør-Trøndelag utpå høsten er blitt dramatisk høyt.

Rundt Frøya og Hitra ble lakselusnivået femdoblet sammenlignet med i fjor. Lakselusen er resistent mot lusemidlene og de mekaniske metodene er ikke effektive nok til å holde nivået nede. Mange anlegg må derfor slakte ut.

– Fisken tåler heller ikke flere behandlinger og i noen anlegg har det vært så mye lus at den har laget sår og skader på fisken. Oppdrettere må sørge for rask utslakting før de mister kontroll. De må ikke la fisk bli stående lenge og lide i anlegg med høye lusenivåer, sier Elisabeth Wilmann, direktør for avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet.

Mer mekanisk avlusing og mange alvorlige velferdshendelser
Oppdretterne behandler fremdeles fisken mye for å holde lakselusnivået lave. I motsetning til i fjor er det færre behandlinger med legemidler og flere mekaniske behandlinger. Hittil er det rapportert mer enn 500 mekaniske behandlinger – noe som er femdobling.

Så langt i år har Mattilsynet fått inn 198 meldinger om hendelser med dårlig velferd, skader og fisk som har dødd under og etter avlusing. Hendelsene har oppstått i forbindelse med legemiddelbehandling og fordi fisken har hatt sykdommer, men i de fleste tilfellene er hendelsene knyttet til mekanisk avlusing.

– Oppdrettere må ha kompetanse som sikrer riktig og velferdsmessig forsvarlig bruk av de mekaniske metodene. De må også før enhver avlusing i samarbeid med fiskehelsepersonell, vurdere om fisken vil tåle håndteringen. Er konklusjonen at det ikke er forsvarlig i det konkrete tilfellet, er bruken ulovlig, sier Wilmann.

– Mattilsynet følger opp en rekke velferdshendelser. Likevel kan ikke velferdsproblemene løses av våre tilsyn, men ved at oppdretterne i større grad tar hensyn til fiskens velferd i den daglige driften, sier Wilmann.

Høyt smittepress og dårligere for vill laksefisk
Spredning av lusesmitte fra oppdrettsanleggene er ikke bare avhengig av antall lus på fisken, men også hvor mange fisk med lus som befinner seg i området. Det er vanligvis mest lakselus på stor fisk som nærmer seg slakting.

– I områder med mye stor oppdrettsfisk vil det derfor kunne bygges opp et betydelig smittepress selv om alle lokaliteter har mindre enn øverste tillatte nivå av voksne hunnlus. Smittepresset kan påvirke lakselusnivået i andre oppdrettsanlegg og vill laksefisk i området, forklarer Wilmann.

Foreløpige resultater fra Havforskningsinstituttets overvåkning av lakselus på vill laksefisk viser at utvandrende laksesmolt fra Rogaland til og med Sør-Trøndelag ble utsatt for mye lakselussmitte under vårens utvandring. Smittepresset var høyere enn i fjor og hadde negativ effekt. Smittepresset var lavere fra Nord-Trøndelag og nordover, men var enkelte steder såpass stort at det likevel hadde negativ effekt.

Når det gjelder sjøørret og sjørøye viser overvåkningen at smittepresset har vært såpass stort at det har hatt negativ påvirkning de fleste steder. Lakselussmitten var mer alvorlig for sjøørret enn på utvandrende laksesmolt.
– Dårligere velferd og fortsatt høyt smittepress på vill laksefisk viser at lakselusproblemene i oppdrettsnæringen fremdeles er betydelige. Selv om det ikke finnes enkle eller raske løsninger må oppdretterne legge mer vekt på forebygging og tilpasning til fiskens biologi, avslutter Wilmann.

Nøkkelord: , ,
Logg inn
×
Registrer

×